Fugleliv i Bergsdalen, av Soulere J. Pierre

Frå Vaksdal Historielag

< Vaksdal Historielag < Bygdebøker for Vaksdal < Bergsdalen Innhald

Fuglearter i Bergsdalen
Av Soulere J. Pierre

Soulere J. Pierre. (fransk av fødsel, busett i Noreg og tilsett ved Universitetet i Bergen). Han driv ornitologi som hobby og har laga eit festleg hefte med bilete, kart og data, kalla: "Ornitologiske observasjoner. Rødlandsområdet. 1974 - 1976".

Med forfattaren sitt velviljuge løyve, tek me her eit utdrag frå dette heftet:
Gunstige forhold (hytte på stedet) har gjort det mulig for meg å iaktta fuglene i Rødlands-området nokså regelmessig gjennom tre år. Disse iakttakelsene er dessverre ikke gjort på alle de interessante områdene, men jeg tror det gir en foreløpig oversikt over de fuglearter man kan observere i disse traktene.

Når man kjører mot Voss via Dale (riksvei 13) passerer man Bergsdalen (ca. 80 km øst for Bergen). Riksvei 13 er omtrent parallell med Bergsdalselven. Høydeforskjellen mellom Dale og Fosse er 375 m, og denne forskjellen har gjort det mulig å bygge en kraftstasjon på 84.000 kW. Hvis reguleringen av Bergsdalselva påvirker fiskene og alle levende arter i vannet, er det veldig vanskelig for meg å vite hvilken innflytelse denne reguleringen har på den ornitologiske faunaen, etter som jeg ikke har noe dokument som gjør det mulig å sammenlikne dagens fuglefauna med den som fantes før. (Jeg tenker da først og fremst på fugler som finner sin næring i vann og våtmark). Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at minst en hegre ble offer for høyspentledningene. Det var synd fordi det var den siste av en liten koloni som etablerte seg i nærheten av Hamlagrøvatnet. En annen ble en vinter drept av en kongeørn, samme skjebne fikk sansynligvis to andre også.

Halvveis mellom Dale og Voss finner vi Rødland (ca. 4 km fra Hamlagrøvatnet) og de områder jeg har undersøkt.

Fuglearter observert i Rødlandsområdet (ca. 540 m.o.h.):

HEGRE	PERLEUGLE
STOKKAND	SPURVUGLE
KRIKAND	HUBRO
KONGEØRN	LERKE
TÅRNFALK	TAKSVALE
VANDREFALK	TREPIPLERKE
FJELLRYPE	HEIPIPLERKE
VIPE	LINERLE
HEILO	KRÅKE
DOBBELTBEKKASIN	RAVN
RUGDE	FOSSEKALL
STRANDSNIPE	JERDESMETT
GJØK	JERNSPURV
HAGESANGER	DOMPAPP
LØVSANGER	GRØNNSISIK
STEINSKVETT	GRÅSISIK
BUSKSKVETT	BERGIRISK
BLÅSTRUPE	SIVSPURV
RINGTROST	STÆR
SVARTTROST	RØDSTRUPE
RØDVINGETROST	SPETTMEIS
MÅLTROST	SIDENSVANS
GRÅTROST	ORRFUGL
LØVMEIS	RØDSTILK
GRANMEIS	FISKEMÅKE
BLÅMEIS	ENKELTBEKKASIN
KJØTTMEIS	FUGLEKONGE
BOKFINK	SVART/HVIT FLUESNAPPER
BJØRKEFINK	SNØSPURV

Arter oppnådd av andre observatører:

TRANE	RØYE
JORDUGLE	LIRYPE
HAVØRN	SVANE
BOLTIT	GRØNNSPETT
SNØUGLE	ÅKER-RIKSE sist hørt
HØNSEHAUK	omkring 1963
KATTUGLE	TOPPAND
JAKTFALK	STORJO
FJELLJO	HÆRFUGL
TIUR

KONKLUSJON.

Alt inkludert har vi 75 arter. Av disse 75 artene er:
      23 hekkende fugler
      14 sannsynligvis hekkende,
resten streif- og trekkgjester eller forsvunnet fra området.
I motsetning til det jeg trodde i begynnelsen, ga våtmarkene og sumpene i elvedalen, likeså den vestlige bredden av Hamlagrøvatnet bare få resultater. (Sumpene i nærheten av Krampane var likeså fuglefattige).

Men det er mulig at observasjonsdatoene var dårlig valgt, og jeg burde kanskje prøve å undersøke de andre sidene av Hamlagrøvatnet for å få bedre oversikt over fuglefaunaen i nærheten av vannet. Etter disse siste tre årene tror jeg at elvedalen er en trekkvei for noen av artene om høsten. Dette gjelder følgende arter:

      Bergirisk: slutten av august til september.
      Sivspurv: oktober (ofte flokk til 10 stk.).
Men tre år er lite for å få skikkelige resultater på et så stort område, i tillegg er terrenget nokså vanskelig. Jeg håper bare at de følgende sesonger vil gi meg mange interessante observasjoner, slik at kjennskapet til fuglefaunaen i Bergsdalen kan kompletteres.