Fugleliv i Bergsdalen, av Soulere J. Pierre

Frå Vaksdal Historielag

Revision as of 11:00, 9 april 2010 by Reveka (Talk | bidrag)
Jump to: navigation, search

< Vaksdal Historielag < Bygdebøker for Vaksdal < Bergsdalen Innhald


Fuglearter i Bergsdalen
Av Soulere J. Pierre


Soulere J. Pierre. (fransk av fødsel, busett i Noreg og tilsett ved Universitetet i Bergen). Han driv ornitologi som hobby og har laga eit festleg hefte med bilete, kart og data, kalla: "Ornitologiske observasjoner. Rødlandsområdet. 1974 - 1976".

Med forfattaren sitt velviljuge løyve, tek me her eit utdrag frå dette heftet:
Gunstige forhold (hytte på stedet) har gjort det mulig for meg å iaktta fuglene i Rødlands-området nokså regelmessig gjennom tre år. Disse iakttakelsene er dessverre ikke gjort på alle de interessante områdene, men jeg tror det gir en foreløpig oversikt over de fuglearter man kan observere i disse traktene.

Når man kjører mot Voss via Dale (riksvei 13) passerer man Bergsdalen (ca. 80 km øst for Bergen). Riksvei 13 er omtrent parallell med Bergsdalselven. Høydeforskjellen mellom Dale og Fosse er 375 m, og denne forskjellen har gjort det mulig å bygge en kraftstasjon på 84.000 kW. Hvis reguleringen av Bergsdalselva påvirker fiskene og alle levende arter i vannet, er det veldig vanskelig for meg å vite hvilken innflytelse denne reguleringen har på den ornitologiske faunaen, etter som jeg ikke har noe dokument som gjør det mulig å sammenlikne dagens fuglefauna med den som fantes før. (Jeg tenker da først og fremst på fugler som finner sin næring i vann og våtmark). Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at minst en hegre ble offer for høyspentledningene. Det var synd fordi det var den siste av en liten koloni som etablerte seg i nærheten av Hamlagrøvatnet. En annen ble en vinter drept av en kongeørn, samme skjebne fikk sansynligvis to andre også.

Halvveis mellom Dale og Voss finner vi Rødland (ca. 4 km fra Hamlagrøvatnet) og de områder jeg har undersøkt.


Fuglearter observert i Rødlandsområdet (ca. 540 m.o.h.):

HEGRE PERLEUGLE
STOKKANDSPURVUGLE
KRIKANDHUBRO
KONGEØRNLERKE
TÅRNFALKTAKSVALE
VANDREFALKTREPIPLERKE
FJELLRYPEHEIPIPLERKE
VIPELINERLE
HEILO KRÅKE
DOBBELTBEKKASIN RAVN
RUGDE FOSSEKALL
STRANDSNIPE JERDESMETT
GJØK JERNSPURV
HAGESANGER DOMPAPP
LØVSANGER GRØNNSISIK
STEINSKVETT GRÅSISIK
BUSKSKVETT BERGIRISK
BLÅSTRUPE SIVSPURV
RINGTROST STÆR
SVARTTROST RØDSTRUPE
RØDVINGETROST SPETTMEIS
MÅLTROSTSIDENSVANS
GRÅTROSTORRFUGL
LØVMEISRØDSTILK
GRANMEISFISKEMÅKE
BLÅMEISENKELTBEKKASIN
KJØTTMEISFUGLEKONGE
BOKFINKSVART/HVIT FLUESNAPPER
BJØRKEFINKSNØSPURV

Arter oppnådd av andre observatører:

TRANERØYE
JORDUGLELIRYPE
HAVØRNSVANE
BOLTITGRØNNSPETT
SNØUGLEÅKER-RIKSE sist hørt
HØNSEHAUKomkring 1963
KATTUGLETOPPAND
JAKTFALKSTORJO
FJELLJOHÆRFUGL
TIUR

KONKLUSJON.

Alt inkludert har vi 75 arter. Av disse 75 artene er:
      23 hekkende fugler
      14 sannsynligvis hekkende,
resten streif- og trekkgjester eller forsvunnet fra området.
I motsetning til det jeg trodde i begynnelsen, ga våtmarkene og sumpene i elvedalen, likeså den vestlige bredden av Hamlagrøvatnet bare få resultater. (Sumpene i nærheten av Krampane var likeså fuglefattige).

Men det er mulig at observasjonsdatoene var dårlig valgt, og jeg burde kanskje prøve å undersøke de andre sidene av Hamlagrøvatnet for å få bedre oversikt over fuglefaunaen i nærheten av vannet. Etter disse siste tre årene tror jeg at elvedalen er en trekkvei for noen av artene om høsten. Dette gjelder følgende arter:

      Bergirisk: slutten av august til september.
      Sivspurv: oktober (ofte flokk til 10 stk.).
Men tre år er lite for å få skikkelige resultater på et så stort område, i tillegg er terrenget nokså vanskelig. Jeg håper bare at de følgende sesonger vil gi meg mange interessante observasjoner, slik at kjennskapet til fuglefaunaen i Bergsdalen kan kompletteres.


© Vaksdal Historielag, Postboks 205, 5721 Dalekvam, e-post: bygdebok@vaksdalhistorielag.org
Ansvarleg redaktør Rolf Erik Veka.

© Formgjevar og teknisk ansvarleg Rolf Erik Veka.
Personlege verktøy